HISTORIKK:

 

Sarpsborg Håndverk-
og Industriforening

historien4
Sarpsborg torv i 1880-årne
Sarpsborg Håndverk- og Industriforening ble stiftet den 13. januar 1864 da blikkenslager Johan Arnt Larsen denne dag ”hadde indbudt sine standsfæller til sig og drøftet saa med dem muligheten av at danne en forening av byens haandverksmestre til varetagelse av standens tarv.”

En ledende forening i Sarpsborg
Foreningen fikk klubblokale i brygger Biseths gård, Torsbekkgata 33, hvor det ble avholdt faste klubbaftener hver søn- og helligdag fra kl. 17.00-21.00. Medlemmene betalte 1 sp. 24 sk. om året, og foreningen skaffet dem aviser og holdt bibliotek, som etterhvert fikk flere hundre bind og var helt fram til 1890-årene byens eneste offentlige bibliotek ved siden av Læseforeningens. Det ble arrangert foredrag og diskusjoner. Ved de såkalte prøvevalg, en slags nominasjon, som foreningen gjerne arrangerte foran stortings- og bystyrevalgene, skaffet den seg adskillig innflytelse.


Håndverkerstanden var jo den gang relativt langt tallrikere enn nå og omfattet flere fag. Siden arbeidernes store fagforeninger ble dannet mistet Håndverkerforeningen mye av sin innflytelse. Den ble mer og mer en håndverkets arbeidsgiverforening. Fra 1911 ble den utvidet til en håndverks- og industriforening.

Håndverkerforeningen var jo i mange år, om ikke den eneste, så i alle fall den foreningen i byen som var den ledende og anga tonen. Dennes standpunkt ble så ofte avgjørende når det gjaldt tiltak til beste for byen og bysamfunnets utvikling. 

Foreningens første formann: Boktrykker Nils Fredrik Axelsen
Foreningens formann gjennom de første 15 år, boktrykker Nils Fredrik Axelsen, ble født på Vallø i 1818.  Han tok borgerskap i Sarpsborg den 2. desember 1854, samme dag som det første nummer av hans nye avis ”Sarpen” kom ut.  Trykkeriet lå i Torggaten og ”Sarpen” ble sendt ut i firesidig format to ganger i uken.  Axelsen utførte selv det meste av arbeidet med avisen og noen spesiell redaktør hadde han ikke.  Ved siden av avisen drev han fra sitt trykkeri en betydelig forlagsvirksomhet og ga ut en rekke bøker og andre trykksaker som fikk en etter forholdene stor utbredelse.

Axelsen var også medlem av Bystyret i Sarpsborg.  Han døde i 1886. 

Styrenes arbeidsplan
På styrenes arbeidsplan fra 1900 til 1940 kan nevnes:

1901 - Ble vedtatt å rykke inn en artikkel i byens aviser i anledning monteringsarbeidene ved Sarpsborg kommunale sykehus om at kommunen fortrinnsvis måtte benytte byens egne næringsdrivende når det gjaldt anskaffelser og arbeider ved de kommunale institusjoner.

1910 - Nedsatt en komite hvis oppdrag var å undersøke forholdene ved forskjellige nybygg i byen med henblikk på overholdelse av håndverkslovens bestemmelser.

1916-1917 - Fagets beskyttelse mot smusskonkurranse.  Ulovlig håndverksdrift ble drøftet.

1923 - Forslag til ny bygningslov ble behandlet og oversendt bygningsgruppen.

1925 - Samarbeider med Handelsstandsforeningen for å få bedre togordning på Østre linje.

1928 - Tiltrer arbeidet for fergeforbindelsen Moss-Horten.

1929 - Behandler en henstilling om at Håndverk- og Industriforeningen bør ta initiativet til opprettelse av en fast varemesse i Sarpsborg.

1931 - Behandler brødsalget på Torvet.

1934 - Oppnevner et medlem som representant i kommunikasjonskomiteen.

1936 - Oppnevner representant til komiteen for by-utstillingen i 1939.

1939 - Svarer Handelsstanden at foreningen er interessert i et møte angående opprettelse av et handelskammer i Sarpsborg.

1940 - Oppnevner representant til trafikkutvalget og kommunikasjonskomiteen.

Fra kollektiv til individuell bedømmelse
Utdeling av fag- og svennebrev i 1940 fant sted for første gang i eget hus. 25 håndverkssvenner fikk sine svennebrev.


Draktsyerske, frøken Jenny Emanuelsen ble enstemmig innvotert som foreningens første kvinnelige aktive medlem i styremøte den 15. februar 1940.

Høsten 1940 – en liten revolusjon i prinsippet om bedømming av svennestykker – fra kollektiv til individuell bedømmelse av svennenes praktiske arbeidsoppgaver ble vedtatt etter et forslag fra gullsmed Kjell E. Borgen. At systemet var et fremskritt var beviselig ved at det senere ble vedtatt innført som fast bedømmelsesprinsipp fra forbundshold.

Rikshirden beslagla kjellerlokalene i huset vårt til oppbevaring av materiell og utstyr.

I 1942 ble det innstiftet et spesielt diplom som skulle tildeles foreningens æresmedlemmer. Bakermester Chr. Halvorsen, garvermester Lars Evensen, malermester Ths. Kristiansen og sadelmakermester J. Lang ble æresmedlemmer dette året.

Holdt nazistene unna
Under krigen var møtevirksomheten stor fram til 1943. Det ble bl.a. dannet et mannskor og lærer Fjeldsgaard virket som dirigent. Ved frigjøringen opphørte koret.

Under den perioden hvor de nazistiske herrer regjerte i vårt forbund var vår forening mange ganger under sterkt press fordi de ville ha sine ideer, sine arbeidsmetoder, og sine medlemmer inn i foreningens styre og stell. Dette unngikk man ved at styret på en rolig og verdig måte manøvrerte klar disses stormløp. Samarbeidet med foreningene i Fredrikstad og Halden var upåklagelig, og vi opptrådte felles mot makthaverne.

Foreningen utvides
I første årsmøte etter krigen, den 5. mars 1946 ble følgende grupper nevnt: bygningsgruppen, barber- og frisørgruppen og baker- og konditorgruppen. Senere kom murmesterlauget, rørleggerlauget, malermesterlauget og skredderlauget. Foreningen hadde bokholderi- og kalkulasjonskomite, huskomite, lovkomite, programkomite, valgkomite, festkomite og billiardkomite. Senere kom stipendiefondstyret til og foreningen ble medlem av reklameutvalget. Dessuten hadde foreningen sin egen dameforening.
På årsmøtet i 1947 forelå det forslag om ansettelse av lønnet forretningsfører og sekretær. Saken ble imidlertid utsatt.

Når det gjelder stipendiefondet holdt legatstyret et konstituerende møte den 18. juni 1951. Det første stipendie ble delt ut på Håndverkets Dag den 13. januar 1958 til Jahn Otto Strøm, som fikk kr. 1 000,-.

 

Flere møtesteder
Foreningen har hatt forskjellige møtesteder.  Som nevnt ble de første møtene holdt i brygger Biseths gård i nåværende Olav Haraldssons gate 33, som den gang het Thorsbækgaten.  I 1880-årene holdt foreningen til i vognmann Pedersens gård på hjørnet av Torvgaten og Pellygaten, så i Svend Johannessens gård i Glengsgaten, deretter i Festivitetslokalet da dette ble bygget, senere i Torvkafeen, inntil den i 1909 flyttet inn i Frimurerlosjens hus i Dronningensgate 25.  

I 1915 ble tanken om å skaffe eget hus fremkastet og tomten på hjørnet av Thorsbækgaten og Jernbanegaten ble innkjøpt. I 1917 ble foreningen oppsagt som leieboer i Frimurerhuset og leide seg derfor inn i Stamsaas gård i Rosenkrantz gate 18.

I 1919 kjøpte foreningen en gård på hjørnet av Thorsbækgaten og Jernbanegaten, vis-a-vis den allerede eide tomten. Dette var samme hus som foreningen ble stiftet i. Huset var lite, foreningen vokste, og i 1921 ble det tatt initiativ for å få i stand et byggefond med tanke på å bygge et nytt hus. I 1938 ble planene om et murhus i to etasjer lagt fram og en ekstraordinær generalforsamling godkjente planene. Den 30. september 1939 overleverte byggekomiteen ved byggmester A. Bjørnland huset til foreningen ved formann, skreddermester Einar Lund. Diverse restaureringsarbeider fant sted i 1951, 1952, 1958 og i 1962. Huset ble senere solgt. 


Dameforening
Som tidligere nevnt hadde foreningen en dameforening. Denne ble stiftet den 15. november 1919 etter initiativ fra Anna Bjerk. Dameforeningen var aktiv med regelmessig møtevirksomhet, stadige utlodninger og andre tiltak for å skaffe penger til sin egen virksomhet og til hovedforeningen. I 1921 kjøpte de et piano til bruk i klubblokalene, i 1928 ble det kjøpt gardiner og annet utstyr, og det ble avsatt penger til et eget ”damerom”. Dette ble innviet i 1939.

I 1946 ble Olga Pedersen, en av stifterne, utnevnt til første æresmedlem. Anna Bjerk, en av stifterne, og formann gjennom 33 år, ble æresmedlem i 1955. I 1961 ble det opprettet en lesesirkel i dameforeningen.  Dameforeningen ble senere oppløst.

 

Dagens Sarpsborg Håndverk- og Industriforening
I de siste 50 årene har hovedoppgaven til Sarpsborg Håndverk- og Industriforening vært å stå for utdeling av fag- og svennebrev på Håndverk og Industriens Dag så nær stiftelsesdagen den 13. januar som mulig.

Vi har hatt samarbeide med Østfold NyskapingsNettverk, Styreutvikling Østfold, Norsk Kjemisk Selskap i Østfold, Nordisk Barometer, Sarpsborg Tekniske Forening, Vekst i Sarpsborg og Inspiria Science Center Østfold.

Styremøter er avholdt regelmessig i lokalene til de forskjellige styremedlemmenes firmaer.

Vi har/har hatt representanter i Sarpsborg Handelskammer, Think Kalnes, Østfold Næringsforum og Inspiria Science Center. Dessuten har det vært invitert til diverse medlemsmøter med interessante foredragsholdere og fabrikkbesøk.

Det er opprettet en egen ”seniorgruppe”, som er meget aktiv. Leder er Rolf Sandtorp.

Tidligere i dette året 2014 ble det på en ekstraordinær generalforsamling med enstemmig innstilling fra daværende styre i Sarpsborg Håndverk- og Industriforening enstemmig besluttet å innlemme ViS i vår forening, og endre navn til Sarpsborg Næringsforening.

SARPSBORG
NÆRINGSFORENING

Sandesundsveien 3
Postboks 412, 1702 Sarpsborg
post@sarpsborgnf.no
Tlf: 90934333
Powered by leonberg.no
Følg oss på:
Abonnér på
nyhetsbrev:
SARPSBORG
NÆRINGSFORENING

Postboks 412, 1702 Sarpsborg
post@sarpsborgnf.no
Telefon: 975 21 979

Powered by leonberg.no
Abonnér på nyhetsbrev: