– Regjeringen må se på de norske avgiftene
Nå er det Nordby, Strømstad, Töcksfors og Charlottenberg som får merke virkningen av koronastengte grenser. Vi unner ingen å miste omsetning og arbeidsplasser, men regjeringen må vurdere nivået på avgifter som driver grensehandelen. Av Mariann Karlsen, leder for Sarpsborg Næringsforening, og Nina Solli, regiondirektør i NHO Viken Oslo
Kjøpmenn i Østfold melder om rekordomsetning etter at grensen til Sverige ble stengt 16. mars. Salget av Borg-produkter har hatt en vekst på 65 prosent fra mai til august 2020, sammenlignet med samme periode i 2019. Kiwis distriktssjef for Østfold sør kan melde om en omsetningsvekst de første ukene etter sommerferien (uke 33 - 37) på nærmere 50 prosent. Dette kan bety opptil to årsverk per butikk, anslår han.
Nordmenns grensehandel er et økende problem for handelsbedrifter og for produsentene av mat og drikke i Norge og Østfold. Sverige har verken avgifter på alkoholfrie drikkevarer eller sjokolade og sukkervarer, mens de norske avgiftene for disse varene er blant de høyeste i verden. Når nordmenn handler brus, godteri, alkohol og tobakk i Sverige, handler de i tillegg kjøtt, ost, melk, kaffe og en rekke andre mat- og drikkeprodukter.
Den årlige grensehandelen økte med 5,7 milliarder kroner, fra 10,3 milliarder kroner i 2009 til 16 milliarder i 2019. Det tilsvarer 44 millioner kroner per dag i 2019. Antallet dagsturer økte fra 6,2 millioner i 2009 til 9,6 millioner i 2019, en oppgang på 55 prosent. Det tilsvarer 26.000 turer hver dag i 2019. Hele 77 prosent av grensehandelen skjedde fra de tidligere fylkene Østfold, Oslo, Akershus, Hedmark og Oppland.
Med denne fordoblingen i grensehandelen blir resultatet at norske kjøpmenn og den norske mat- og drikkenæringen hver eneste dag taper i den internasjonale konkurransen. Hele 49 prosent av bedriftene i matindustrien opplyste til NHO våren 2020 at de forventer å miste markedsandeler til grensehandlene de neste to årene.
I 2020 har koronautbruddet og de stengte grensene gitt oss en unik innsikt i hvordan mat- og drikkenæringens omsetning, verdiskaping og sysselsetting hadde vært dersom det var likeverdige rammevilkår for produksjon og salg av mat og drikke i Norge og Sverige.
Danmark hadde tidlig på 2000-tallet en grensehandel til Tyskland som årlig lå på nærmere 20 milliarder danske kroner. Denne har siden falt til drøye 8 milliarder kroner i 2018. Den høye grensehandelen førte til et tverrpolitisk ønske om å få danske forbrukere til å gjøre mer av sine innkjøp i hjemlandet, og dermed bidra til verdiskaping, sysselsetting og skatteinngang i Danmark.
Danmark har ført en avgiftspolitikk som har redusert dansk grensehandel i Tyskland med 50 prosent mellom 2005 og 2018. Det viktigste virkemiddelet har vært å redusere avgifter på de varene som folk flest handlet. Dette tror vi vil virke i Norge også. Regjeringen må derfor vurdere nivået på alle avgifter som driver grensehandelen. Bare da kan norske kjøpmenn og norske mat- og drikkebedrifter konkurrere på like vilkår. Politikere som ønsker å øke verdiskapingen og beholde arbeidsplasser i handelsnæringen og i mat- og drikkeindustrien bør kjenne sin besøkelsestid allerede i statsbudsjettet for 2021.
